Siden jeg begynte å jobbe med kaffe på heltid for snart 20 år siden. Har jeg alltid vært fasinert av de rene og fruktige koppene med kaffe fra Nyeri i Kenya. Når vi begynte med direkte handel fra Kenya i 2019. Var en av målsetningene å prøve å kjøpe kaffe også direkte fra enkeltgårder. Dette har vært svært vanskelig. i 2021 fikk vi til å direkte handel fra Kiahia estate, før vi så opplevde at denne kaffen ble kuppet av en av de multinasjonale aktørene for så å bli solgt til et annet brenneri i Norge.
Nå kan det se ut som om denne perioden der de multinasjonale selskapene får herje fritt endelig er over. Eksportlisensene til de største selskapene er nå tilbaketrukket. Kenyanske myndigheter later til å legge en ny strategi for eksportlisenser. Selv om dette arbeidet ikke er ferdigstilt, ser det ut til å være svært gode nyheter for oss. Vi ønsker ikke å kjøpe en eneste kaffebønne på den Kenyanske kaffebørsen, tvert imot vil vi handle direkte med vaskestasjoner og enkeltgårder som eier mest mulig av verdikjeden selv.
Waihiga estate
I skrivende stund er jeg i Kenya, og har nettop fullført en runde for å følge opp gårdene og vaskestasjonene vi begynte å jobbe med i februar i år. Et av de aller hyggeligste bekjentskapene er familien Mathangani som driver gården Waihiga. Waihiga sin Honey-Prosseserte kaffe ligger klar i nettbutikken her.
Grace Mathangani driver i dag gården sammen med sønnene Albert og Walter. Grace sin ektemann Cyrus døde dessverre i fjor, nå har Walter flyttet tilbake til Nyeri for å hjelpe Grace med gården. Albert ukependler fra Nairobi der han tilbringer helgene sammen med kone og barn. Waihiga er en fremtidsrettet operasjon. Der gammel kunnskap blir tilført moderne teknikker. Waihiga har sin egen vaskestasjon. Og slipper dermed å levere kaffebærene til et kooperativ for våtforedling.
Her forteller Albert om Waihiga Estate. Som ble etablert av hans bestefar i 1952:
Vi har mange nye kaffepartier på lur, som vi kommer til å lansere utover vinteren.
Visste du at en kilo kaffebønner består av mellom 4-5000 bær? All kaffen i vårt sortiment akkurat nå er plukket for hånd, noen ganger kjøper vi også maskinplukket kaffe. Mekanisert innhøsting kan også være veldig bra. Men hovedparten av gårdene som produserer kaffe har ikke mulighet til å høste inn maskinelt, da de ligger for avsides til.
Mekanisk innhøsting
Fordelen med mekanisk innhøsting er først og fremst knyttet til kostnader og arbeidskraft. En «traktor» eller kaffeplukkemaskin kan etter sigende plukke like mye kaffe som 240 arbeidere på en dag. Dette er mindre problematisk enn man umiddelbart skulle tro. Da maskinell innhøsting krever et flatt terreng. Denne metoden er for det meste brukt i Brasil, som for eksempel i savanne landskapet i Cerrado. Her er det store gårder og relativt lite arbeidskraft tilgjengelig. Som mange andre steder i verden trekker folk til byene, arbeid på landsbygda og et ruralt liv er ikke like fristende for alle. Og det er lite trolig at noen av disse gårdene kunne produsert kaffe uten mekanisk innhøsting.
Mekanisk innhøsting krever mye post-prosessering, i hvert fall hvis den skal selges som noe annet enn «commodity» kaffe (industrikaffe) som du stort sett finner på supermarkedet. Det er massevis av kaffe plukket av maskiner i Brasil som blir solgt som «spesialkaffe». Dette er i mine øyne uproblematisk, men jeg synes personlig det er en grei informasjon å bringe videre til forbruker.
Mekanisk innhøsting på Rio Brilhante i Brasil
Kvalitet
I motsetning til håndplukking (der man selvsagt også kan plukke umodne bær). Har mekanisk innhøstning ikke like store muligheter for å plukke kun de modne bærene, når et område på gården er klart for plukking, sender man ut traktorene som plukker stort sett all kaffen i dette området. Traktoren har noen store valser med pinner som rister treet. Man kan justere disse slik at man «plukker» mer eller mindre ut ifra hvor fort bæret løsner fra greina. Brasil har dog et svært utviklet landbruk og postprosesseringen er veldig bra. Kaffen går gjennom en sorteringsmaskin etter depulping som kan fjerne defekter og gjennom et «ristebord» som sorterer kaffen etter densitet (vekt pr. liter). Vi har kjøpt mange utsøkte partier med maskinplukket kaffe fra våre venner på Rio Brilhante og Dona Nenem i Cerrado, Brasil.
Det er dog ikke tilfelle at alle gårdene i Brasil kan høste inn kaffe mekanisk, disse gårdene har ofte utfordringer med høye driftskostnader samtidig som de opererer i det samme markedet som mekaniserte gårder. Her kan løsningen for eksempel være å fokusere mer på kvalitet og selektiv plukking, som vår venn Stefano Um og hans familie. Da må man samtidig ha kjøpere som er villig til å betale en høyere pris, og kunnskaper om eksport eller et godt nettverk for dette.
Selektiv plukking
De fleste gårdene vi handler av ligger mellom 1500-1800 moh. Her er det for bratt terreng til å bruke plukkemaskiner, samt at adkomsten til disse gårdene nesten alltid er vanskelig. Fordelen med selektiv plukking for hånd er at man kan plukke kaffebæret akkurat når det er passe modent. De fleste bøndene vi jobber med måler sukkerinnholdet i kaffebæret ved hjelp av et refraktometer. Da måler man Brix som er en skala for sukkeroppløsning.
Chespi presser ut saft av kaffebæret.
Chespi på Finca Vizcaya i Guatemala måler brix.
Slik ser det ut inne i refraktometeret.
Måling av Brix er ikke alene nok til å kunne definere om kaffen er moden nok til å plukkes, bonden vil også inspisere bærene visuelt for å se om hele bæret er rødt (eller gult, hvis det er en gul variant). Når et område på gården som gjerne strekker seg over flere hundre høydemeter er klar for innhøsting sender bonden kaffeplukkerne til dette området for å plukke kaffebærene.
Manuell innhøsting er en nitid jobb som krever opplæring av kaffeplukkerne. Kaffeplukkere i produsentland er av og til familien som bor på gården, noen ganger er det lokal arbeidskraft og ofte er det omreisende arbeidskraft. Hvis gården er avhengig av ekstern arbeidskraft for å plukke kaffen er opplæring kritisk for å sikre at kun de modne bærene blir plukket. Kaffeplukkere blir tradisjonelt betalt pr. kg. Innhøstet kaffe. Kaffeplukking er etter min oppfatning en rimelig godt betalt jobb, og noen folkegrupper lever hele året på det de blir betalt av bonden for å høste inn årets kaffeavling.
Selektiv innhøsting på Finca la Bella i Sierra las Minas, Guatemala.
Mangfold
Alle kaffegårdene jeg har besøkt er veldig forskjellige, også i sin tilnærming til arbeidskraft. Et godt eksempel er for eksempel Teodoro Engelhardt i Sierra las Minas, Guatemala. Teo henter inn arbeidere med buss når innhøstingen begynner. De fleste av disse er fra en spesifikk maya folkegruppe som lever av å høste inn kardemomme og kaffe. Teo forstår og kjenner deres kultur godt, og legger til rette for at arbeiderne kan leve etter sine egne skikker og tradisjoner på gården. Ved å sørge for god trivsel for de ansatte klarer han å få de samme arbeiderne tilbake år etter år. Dette fører også til at disse arbeiderne er veldig flinke til å plukke kun den røde (modne) kaffen. Risikoen knyttet til å bruke mer flyktig arbeidskraft er at arbeiderne som får betalt pr. kg. Stripper treet for alle bærene, da de tjener mer på dette.
Jeg opplever for øvrig at mangel på arbeidskraft er et økende problem i Mellom-Amerika. Mange bønder i Honduras og Guatemala forteller om økt utvandring knyttet til klimaendringer, dårlig økonomi og andre utfordringer i samfunnet.
Etter innhøsting må videre behandling starte samme dag. Det kommer mer og prosessering i en egen blogpost.
Teodoro Engelhardt er fjerde generasjons kaffebonde i Sierra las Minas, El Progresso, Guatemala. Teo drev gården Finca la Bella sammen med sin far frem til faren døde i 2012. Teodoro har ved å følge i sine forfedres fotspor og samtidig ha en vitenskapelig tilnærming til kaffeproduksjon satt seg selv i en særstilling når det gjelder kaffeproduksjon i Sierra las Minas.
Teodoro Engelhardt den 4de.
Sierra las Minas
Sierra las Minas ligger øst i Guatemala og er et beskyttet naturreservat og for det meste en montan regnskog. Teos gård Finca la Bella ligger sør i utkanten av naturreservatet. Klimaet i området er tropisk og fuktig.
Utsikt fra Finca la Bella
Skyggetrær
Kaffetrærne på Finca la Bella vokser i skygge fra naturlig skog samt noe plantede macadamia og banantrær. Teo driver gården i pakt med naturen og bruker så lite kjemikalier som overhodet mulig i sin kaffeproduksjon. Teo har et stort antall forskjellige varianter på gården sin og alle er tildelt sitt eget område.
Sosiale forhold & klima
Finca la Bella er på mange måter en foregangsgård med tanke på klimautfordringer. Kaffen har vokst i skyggen over flere år, tilgangen på vann fra fjellområdene rundt er formidabel. All kaffen er håndplukket og Teos operasjon sysselsetter ca. 150 arbeidere fordelt på fast ansatte og sesongarbeidere. Kaffeplukkerne er stort sett de samme hvert år, og kommer fra et samfunn som består av urbefolkning. Teo henter alle kaffearbeiderne med buss og kjører dem tilbake etter sesongen. Denne urbefolkningen lever hele året på inntektene de har fra Finca la Bella, samt noe innhøstning av macadamia nøtter. Teodoro har stor respekt for urbefolkningen som er en mayastamme og gir dem mulighet til å leve etter sin egen kultur og tradisjoner på gården.
Kaffeplukker på Finca la Bella
Teo har også mange ansatte som kommer fra lokalområdet og landsbyen El Rancho. Noen av disse har sågar jobbet for familien Engelhardt i 3 generasjoner. Teodoro tar et stort sosialt ansvar og har mange ansatte som her i Norge ville vært fanget opp av NAV. Guatemala har i forhold til vestlig standard et svakt/ikke eksisterende system for etterlønn/pensjon/sykepenger. Samfunnet er derfor i stor grad avhengig av at familien tar vare på hverandre, og at arbeidsgivere gjør som Teodoro og tar vare på ansatte etter at de normalt sett ikke kan fungere optimalt i arbeidslivet.
Teodoro tar godt vare på de ansatte.
La Bella er som navnet også indikerer en usedvanlig vakker gård. Kombinasjonen av det tropiske klimaet, jordsmonnet og høydemeter gir utrolig gode vekstvilkår for kaffe. Den største utfordringen er knyttet til tørking av kaffen etter at den er vasket. Teo har bygd tildekkede tørkehus for kaffen, dette tilfører også kvalitet til koppen.
I år har vi i tillegg til å kjøpe vår vanlige Jacaranda lot, kjøpt både Pacamara og Geisha fra Teo. Teos Geisha står ikke tilbake for noen geisha på markedet, og smaker av sitrus, bergamott og toffee. Sødmen i Teos kaffer er alltid til stede, den preger også Geisha varianten. Hvorfor Teo får til denne sødmen år etter år er vanskelig å si. Antageligvis er det Teos ekstremt detaljerte plan for kvalitet i absolutt alle ledd som gjør at dette er mulig. Teo sin fetter Peter Engelhardt cupper alle lotene for Teo, Peter er sertifisert Q-grader. Og enda viktigere, har jobbet på kaffelaboratoriet i en årrekke.
Peter Engelhardt cupper alle kaffepartiene til Teodoro
Vennskapskaffe
Samarbeidet med Teodoro Engelhardt dreier seg om mer enn kaffe, vi er avhengige av bunnsolide partnere i produsentland. Teo er nettop det, bunnsolid og med noen av Guatemalas fineste kaffer på gården sin. Teodoro har også lært meg veldig mye om kaffe, han er en levende kaffe-wiki med både gammel og ny kunnskap. Teo er vår venn, og det er alltid en udelt fornøyelse å besøke Finca la Bella.
Vi handler kaffe direkte fra bøndene vi samarbeider med, en del av denne operasjonen er at vi besøker bøndene. Kaffe vokser stort sett på rimelig utilgjengelige steder. Espírito Santo i Brasil er en av de absolutt mest avsidesliggende lokasjonene vi jobber med. Hovedstaden i staten Espírito Santo er havnebyen Vitoria som er et par timers flytur unna Sao Paulo. De kaffeproduserende områdene Venda Novo do Imigrante og Caparao ligger hhv. 3-6 timers biltur unna Vitoria.
Renere kaffe
Espírito Santo er etter min mening den mest spennende kafferegionen i Brasil. Og skiller seg veldig ut fra de andre regionene vi handler fra i (Brasil Sul de Minas og Cerrado). Denne regionen har høyere og brattere fjellområder. Den minner ikke rent lite om mange fjellområder vi besøker i Mellom-Amerika. Dette fører også til at gårdene ligger høyere og er på generell basis mindre enn i andre kaffeproduserende regioner i Brasil.
Dette fører også til at innhøstningen er mer manuell en i andre områder i Brasil. Alle bøndene vi jobber med plukker bærene for hånd, selektiv plukking av kun de modne bærene gir en kaffe av høyere kvalitet. På grunn av denne plukkingen er det også en større del av kaffene her som er vasket. Noe som ikke er vanlig i Brasil.
Vil halvparten av de kaffeproduserende områdene forsvinne?
En del forskning tilsier at 50% av de kaffeproduserende områdene i Brasil ikke kommer til å kunne produsere kaffe i 2050. Grunnen til dette er økende temperatur, mer ustabil nedbør og ikke minst den største trusselen frost. Det er mange tiltak som kan gjøres for å forberede seg på klimaendringene; Vanning, skyggetrær og varianter som kan tilpasse seg varmen bedre er relevante tiltak. Den aller største trusselen mot kaffe er nok muligens frost og minusgrader. Frosten kan gjøre skade i forskjellige grader, alt i fra å ødelegge årets avling til å ødelegge kaffetreet permanent.
Vi tror at Espirito Santo er en del av nøkkelen til kaffens fremtid i Brasil. Espirito santo sine kaffeområder ligger høyere enn andre kaffeområder. Og den atlantiske skogen kan gi bedre beskyttelse mot klimaendringene. Det viser seg gang på gang at «Shade grown» og «Agroforestry» blir mindre, eller ikke i det hele tatt påvirket av frost. Ved å dyrke kaffe under skyggetrær får man i tillegg et større biologisk mangfold.
Familien Um og Professor Lucas
Siden Espirito Santo er veldig avsidesliggende og samtidig består av 56000 småprodusenter av kaffe, spredt over et veldig stort område er tilgangen til kaffe herfra umiddelbart ganske vanskelig. Vi har over noen år bygd opp et godt nettverk i Brasil og har klart å få tilgang gjennom vår venn og samarbeidspartner i Brasil Stefano Um. Stefano har som følge av klimaendringene begynt å plante kaffe i skogen i Espirito Santo. Det engelske begrepet for dette er «Agroforestry» som går ut på å plante kaffe i eksisterende skog for å bevare så mye biologisk mangfold som mulig og samtidig beskytte kaffen mot varme og frost.
For å komme i gang med dette har Um familien fått hjelp av den energiske professoren Lucas Louzada Pereira som forsker på kaffe ved det føderale instituttet i Venda Novo do Imigrante, Espirito Santo. Vi har besøkt Professor Lucas flere ganger og beundrer hans arbeid for kaffe og produsentene i området.
Flavio Sales
Vår viktigste mann i Espirito Santo er uten tvil Flavio Sales. Flavio er en pådriver for spesialkaffe i regionen og bygger opp en referansegård for dyrking og prosessering av kaffe. Nær landsbyen Santa Martha som ligger i Ibitarama, Caparao. Caparao er et fjellområde som strekker seg over både Minas Gerais og Espirito Santo. Kaffe blir dyrket i begge statene. Pico da Bandeira er den høyeste fjelltoppen i Caparao (2892 moh). Og er det tredje høyeste fjellet i Brasil. Flavios kaffe scoret høyest på cuppingbordet i år, kaffen smaker utrolig rent og har noter av lavendel og cola sukkertøy. Flavios kaffe finner du her: Flavio Sales.
Stefano Um
Flavio Sales hjelper også Stefano Um og hans familie med sin nye «Agroforestry» gård i Caparao. Agroforestry skiller seg fra «shadegrown coffee» ved at man planter kaffen i en eksisterende skog. Ved å kultivere kaffen i skogen får man ned temperaturen, og beskytter samtidig kaffen mot frost. Man beholder også det eksisterende mangfoldet i naturen. Kaffen vokser også senere og blir søtere. Produksjonen går ned, og bønder som velger denne måten å produsere på må sette søkelys på kvalitet fremfor kvantitet. Stefanos Agroforestry kaffe smaker av Karamell og nøtter, og har som Flavios kaffe en veldig ren smak. Stefanos agroforestry kaffe finner du her: Agroforestry kaffe.
Luciano Delpupo
I et helt annet område i Espirito Santo, Venda Novo de Imigrante, som er kjent for sin polentafestival. Finner vi vår venn Luciano Delpupo som vi har blitt introdusert for av Prof. Lucas & Stefano Um. Luciano sine trær klamrer seg bokstavelig talt fast i fjellsidene rundt gården i nærheten av landsbyen Afonso Claudio. All renovering, planting og plukking blir utført av Luciano selv. I innhøstningen får han hjelp av sin utvidede familie. Luciano står også for prosessering av kaffen mens kona Joseane styrer tørkebordene. Dette er nok prototypen på en romantisk kaffegård, og er så langt unna industrielt landbruk som det overhodet er mulig å komme. Vi har kjøpt kaffe fra Luciano og Joseane i 3 år på rad, og kaffen er alltid en favoritt på cuppingbordet. Luciano & Joseane sin kaffe finner du her: Luciano & Joseane.
Professor Lucas sitt Prosjekt «Coffee Design» har vokst de siste årene og strekker seg over 3 universiteter, 20 professorer og 16 laboratorier. Professoren har mange jern i ilden og forsker blant annet på prosessering av kaffe og standardisering av dette bildet under viser et utvalg av noen av de forskjellige metodene.
Test brenneriet på kampusen i Venda Novo do Imigrante består for tiden av blant annet syv Probatino brennere og er i stadig vekst.
Et av de nyeste tilskuddene på Instituttet er denne maskinen som kan analysere aromatiske komponenter i kaffe, beklager litt dårlig lyd i videoen. «the gas chromatographer» opererte langt fra lydløst.
Bakteppet for Familien Ums og dermed også vår tilstedeværelse i Espirito Santo er jo dessverre klimaendringene, her forteller den Brasilianske baristamesteren Boram Um litt om dette.
Denne kaffen som er dyrket etter økologiske prinsipper var den absolutt beste loten på bordet i Patos de Minas i Cerrado i september i fjor, da jeg besøkte Rio Brilhante. Dette er en håndplukket, bærtørket kaffe med tydelige noter av blåbær, banan og vanilje. Den er av varianten Arara som er en krysning av gul Catuai og Obatã (Hybrid av Timor). Arara er en populær variant noen steder i Brasil og er kjent for å gi høye «cupscores» og god produksjon.
Jeg ble kjent med Fazenda Rio Brilhante gjennom vår venn Andreza Mazarao som også har begynt å jobbe med eksport for Rio Brilhante. Rio Brilhante er en veldig stor gård som for det meste har maskinell innhøstning, derfor er det også veldig gøy at denne gården også velger å satse på kvalitet i det helt øverste siktet.
Jeg anser denne operasjonen for å være klimamessig helt i toppsjiktet, Rio Brilhante produserer sin egen økologiske gjødselblanding av blant annet hønsegjødsel. Gården er også nærmest 100% irrigert gjennom dråpevanning. Gården har også et naturreservat på 1000 hektar tilknyttet gården, noe som er betydelig mer enn Brasilianske myndigheters krav. Brasil generelt og Cerrado spesielt har hatt betydelige klimamessige utfordringer de siste årene. Fjoråret ble innledet av en stor frost som tok knekken på utrolig mange kaffetrær. Resten av året ble preget av ekstrem varme og en tørkeperiode som strakk seg fra mars til september. Rio Brilhante har i veldig stor grad tilpasset seg klimaendringene og er i så måte en rollemodell for andre operasjoner.
Inacio Carlos Urban tok det første spadetaket på Rio Brilhante i 1984. Inacio er fremdeles involvert i driften, men har overlatt det meste av daglige gjøremål til sine barn og resten av familien. Rio Brilhante har også en utrolig flott og mangfoldig stab av ansatte som blir meget godt tatt vare på gjennom blant annet flere videreutdanningsprogrammer. Gården driver også en skole for 80 vanskeligstillte barn i Patos de Minas.
Jeg har handlet kaffe fra Moreno familien siden 2009, vi har brent kaffe fra flere av Marios brødre Miguel, Danny og Mavel. Vi hadde tidligere også kaffe fra Marios pappa Daniel som nå dessverre har gått bort. Moreno familien er en viktig relasjon for oss og er vår eldste relasjon. Tidligere kjøpte vi denne kaffen av importører, men nå handler vi kaffen direkte fra Benjamin Paz og San Vicente som tørrmøller og står som eksportør av kaffen.
Mario holder til sammen med ektefellen Maria Reyes og sine 3 barn i landsbyen El Cedral i Las Vegas, Santa Barbara, Honduras. I El Cedral bor det omtrent 300 innbyggere. Den utvidede familien består av minst 7 andre av Marios brødre med sine respektive ektefeller og barn. Hver familie ha sitt eget plott med kaffe i nærheten, kaffen blir alltid prosessert individuelt, men storfamilien samarbeider om både innhøsting og prosessering/tørking av kaffen og hjelper hverandre i både kafferelaterte og andre gjøremål.
Mario produserer etter vår mening den aller beste Pacas kaffen fra hele Santa Barbara området. Pacas er en variant som er en naturlig mutasjon av Bourbon varianten. Vår erfaring er at Pacas som er dyrket i det subtropiske klimaet og vulkanske jordsmonnet i Santa Barbara regionen generelt og hos Mario spesielt smaker helt fantastisk. Marios aller beste kaffe kommer fra et område like bak familiens hus på området El Filo (knivseggen). Denne stikker seg alltid ut på våre blindsmakinger av kaffe fra området.
Mario har alltid vært blant de mest fremoverlente av bøndene i regionen og er også et slags familieoverhode etter at faren Daniel gikk bort. Moreno familien har investert stort sett alle midlene de har tjent på salg av spesialkaffe tilbake i gården. De har bygd et betydelig antall tildekkede tørkesenger og har også kjøpt nye landområder i nærområdet for å ekspandere sin kaffeoperasjon.
Klimaendringene har de siste årene rammet stort sett alle produsentene vi jobber med. Mario har blitt hardt rammet, spesielt på området Piedras Amarillas der veien opp til kaffetrærne raste ut etter at Eta og Iota orkanene raserte store deler av Honduras i 2020. Dette har gjort transport av kaffebærene mer komplisert og Mario må pr. skrivende stund bruke muldyr til å frakte kaffen ned fra fjellet for videre prosessering på gården.
Prisen på gjødsel har skutt i været det siste året og arbeidskraft har blitt vanskeligere å få tak i pga. økt utvandring til USA. Kombinert med en pågående pandemi har jeg stor forståelse for Marios bekymringer for øyeblikket. Vi kommer derfor til å betale Mario mer for kaffen i år, samt at vi har et Geisha prosjekt sammen med Mario der vi kommer til å betale en premium for hans Geisha kaffer, som skal øremerkes utdanning for Marios eldste datter som etter hvert er klar for universitetsutdannelse.
På tross av utfordringer akkurat for øyeblikket er historien om Mario Moreno til stor inspirasjon for meg selv, Mario jobbet som utrolig mange andre Honduranere i 4 år i Providence, USA. Og sendte penger hjem til familien. Når faren Daniel og storebroren Miguel valgte å satse på spesialkaffe i samarbeid med vår felles venn Benjamin Paz og hans families tørrmølle San Vicente, kom Mario hjem og bidrar til verdiskapning i et av de mest utfordrende landene i regionene i Mellom-Amerika.
Honduras er et av de fattigste landene i Latin-Amerika. «Militærstyre, politisk ustabilitet, korrupsjon og kriminalitet har preget store deler av landets moderne historie.» (“Søk – fn.no”). Samtidig ser vi en økt levestandard for mange av bøndene vi handler med, og ellers i samfunnet. Honduras har også for første gang valgt en kvinnelig president, Mario synes det er veldig gøy og til stor inspirasjon for hans 3 døtre. Vi heier på Honduras og Mario, og gleder oss til å fortsette vårt samarbeid.
Vi liker best å jobbe med våre venner. Hele vårt nettverk av produsenter i Sør og Mellom-Amerika har vi stort sett bygd opp gjennom våre venner og deres venner. En spesielt god venn og hjelper for oss i Brasil er Andreza Mazarao som jeg ble kjent med i 2018. Andreza har jobbet i mange år med kaffe i Brasil og er en uvurderlig ressurs for meg.
Jeg ble kjent med Renato Souza som styrer prosessering av kaffe på Fazenda Dona Nenem gjennom vår felles venn Andreza. Andreza og Renato har tidligere jobbet sammen på Daterra som er en av de mer kjente spesialkaffeprodusentene i Brasil. Renato er en dedikert og superprofesjonell kaffeperson som har stålkontroll på fermentering av kaffe i sine moderne ståltanker med innebygd agitasjon.
Fermenteringstanker på Dona Nenem
Lot #24 fra Dona Nenem er en fermentert kaffe med lette noter av mango og papaya og en elegant raffinert syrestruktur. Kaffen er håndplukket og aerobisk fermentert i Dona Nenems ståltanker. Jeg mener Renato har prosessert denne kaffen til perfeksjon. Denne lotten stakk seg spesielt frem på cuppingbordet hos Dona Nenem.
Dona Nenem er en rimelig stor gård med over 200 hektar kaffetrær, resten av gårdens 800 hektar er bevart som naturreservat dette er betydelig mer reservert skog enn Brasils strenge regler for dyrket mark krever. Gården har sitt eget «nursery» for produksjon av nye kaffetrær. Dona Nenem er også 100% irrigert med dråpevanning.
Fazenda Dona Nenem i Cerrado
Dette viser at gården tar klimaendringene på alvor og det gode vanningsanlegget reddet avlingen vi er så heldige å få drikke nå. Da jeg besøkte Dona Nenem i september `21 hadde det ikke falt en eneste regndråpe siden mars. Jeg synes det er ekstra gøy å jobbe med gårder som er så fremtidsrettet som Dona Nenem. Vi er også avhengig av å jobbe med miljøvennlige operasjoner for å være sikret god kaffe i fremtiden.
Miljø
Fjoråret var ekstremt utfordrende klimamessig for Brasil generelt og regionen Cerrado spesielt. Året ble innledet med en ekstremt kald periode, som førte til store frostskader på kaffetrærne. Deretter kom det en vanvittig tørkeperiode med usedvanlig varmt vær som varte fra mars til september.
Dette er vanskelige forhold for enhver råvare og i hvert fall for kaffe som er den råvaren jeg kjenner best. Det finnes flere tilnærminger til klimautfordringene knyttet opp til kaffeproduksjon. Vanning/irrigasjon som Dona Nenem har valgt er en veldig god løsning. Men det er samtidig en kostbar løsning, og også en løsning som er vanskelig å gjennomføre i et mer kupert terreng. Skyggetrær er også svært effektivt og vi opplever at skogsbruk og kaffe er en veldig fremtidsrettet løsning.
Farende Dona Nenem ble etablert av Eduardo Campos og er oppkalt etter hans mor. Eduardo er kjent for å produsere den fineste kaffen i området Cerrado, og har gjort det veldig bra i kaffe konkurranser i en årrekke. Dona Nenem var den første kaffegården i området Patos de Minas. Gården er UTZ/Rainforest sertifisert.
Cerrado er en beskyttet region i Brasil, ala Champagne i Frankrike (uten sammenligning for øvrig).
Kaffen er eksportert av Grano i Patos de Minas som eksporterer masse kaffe fra Cerrado til Cemo Gourmet .
Eulfio eller Eulogio Martinez er en hardtarbeidende og utrolig morsom kaffebonde med kallenavnet Don Yoyo. Don Yoyo driver gården Los Yoyos i Las Flores, Santa Barbara, Honduras. Gården ligger på omtrentlig 1550 meter over havet. Og drar som alle gårdene I Santa Barbara, Honduras nytte av det vulkanske jordsmonnet og subtropiske klimaet. Som er med på å lage den fantastisk gode kaffen fra dette området.
Don Yoyo driver gården sin sammen med kona Maria de los Angeles. Eulfio jobbet som kaffeplukker for å tjene opp nok penger til å kunne kjøpe land til å bygge opp gården på. Yoyo har dyrket kaffe i over 30 år, men begynte ikke å dyrke spesialkaffe før i 2011. Da ba Beneficio San Vicente ham om å begynne med å konvertere til spesialkaffe. Don Yoyo er en lokal stjerne etter at han vant Cup of Excellence med sin Paraneima variant i 2015.
El Padre de Paraneima
Etter sigende plantet Eulfio Paraneima på gården sin, etter at han skulle kjøpe pacas frø hos en forhandler som var tom for denne. Don Yoyo endte da opp med en pose Paraneima. Paraneima er en hybrid av Sarchimor varianten. Paraneima er en dvergplante med spisse og store, avlange bær. Denne varianten har også vært resistent mot mange sykdommer.
Etter at Don Yoyo vant cup of Excellence med Paraneima har han også hjulpet mange av sine naboer og venner til å ta i bruk Paraneima i tillegg til Pacas og Catuai som nok er de vanligste variantene i Santa Barbara. Eulfio er en ydmyk bonde som gir mye tilbake til fellskapet og bønder i nærheten. I skrivende stund jobber han med å lage en ordning for felles innkjøp av gjødsel for mange av de små produsentene. Gjødselprisene har skutt i været det siste året.
Don Yoyo er en utrolig morsom og dedikert bonde som vi setter veldig pris på å jobbe sammen med. Yoyo er etter enhver målestokk en veldig liten produsent av kaffe, som ved hjelp av å produsere utmerket kvalitet klarer å lage et godt levebrød for seg og sin familie. Gården blir drevet etter økologiske prinsipper og er en sunn og fremtidsrettet operasjon.
Gården blir drevet etter økologiske prinsipper og er en sunn og fremtidsrettet operasjon.
Vi kom nylig hjem fra årets første reise til Guatemala. Her har vi fått reist rundt og besøkt våre samarbeidspartnere og hatt første cupping av denne innhøstningen. Utfra Steinars synspunkt kommer det til å bli en fantastisk avling i Guatemala i år. Vårt første stoppested var på Finca la Maravilla. Siden vårt forrige besøk i 2020 har Don Mauricio foruten å lære seg engelsk ved hjelp av appen Duolingo. Også begynt å involvere sønnen Luis betydelig i driften av Finca la Maravilla.
Sammen kunne de avsløre sitt nye prosjekt som inntil nå har vært hemmelig. Nemlig en ny gård forbeholdt eksperimentelle varianter og mikrolotter. Den nye gården Kape`tenango strekker seg fra 1800-2000 moh. og har en nydelig utsikt bla. ned på El Injerto som er Guatemalas mest kjente kaffegård. Kape`tenango har allerede gjort seg bemerket med 89,1 poeng og en finfin 9. plass i Cup of Excellence 2021. Vi gleder oss til å fortsette å kjøpe kaffe fra Metzcal området på Finca la Maravilla og å utvide sortimentet med mikrolotter fra Kape`tenango.
På Finca la Bella kan det tilsynelatende se ut som livet har stått stille siden Teodoro Engelhardts tippoldefar Teodoro Engelhardt I etablerte gården. Historien sitter i veggene og Teodoro Engelhardt IV er en stolt kulturbærer og formidler av historier både fra for og nåtid. Teo er utrolig kunnskapsrik, han er nok også den mest dedikerte kaffebonden vi har møtt. Teo brenner for kunnskap og har en vitenskapelig tilnærming til alt han gjør. Finca la Bella blir drevet etter nær sagt økologiske prinsipper for å kunne overleveres til fremtidige generasjoner i god stand. De siste årene har Teo også sittet i styret for Anacafe som er en organisasjon som jobber for å hjelpe kaffeprodusentene i Guatemala. Teo er vår viktigste partner i Guatemala, og fremstår som et levende kaffeleksikon.
Vi besøkte ikke Finca Vizcaya i år da Federico og Chespi har brukt dette året til å omstukturere og beskjære store deler av gården. Vi var mye sammen med Federico og Chespi i Guatemala, da de er en del av den utvidede Montenegro familien som i tillegg til å eksportere kaffen til oss. De er også drivere av gårdene Finca Vizcaya og Finca la Labour hvor vi bodde store deler av opphodet vårt i Guatemala. Finca la Labour er en kaffegård som ligger i zone 18 midt i Guatemala City. Det er den siste gården som er igjen i Guatemala City og familien har drevet den i mange generasjoner. Pr. skrivende stund er La Labour mer eller mindre et laboratorium for Francisco «Chespi» Quesada sine nye varianter og eksperimenter.
Guatemala leverte på alle fronter og vi gleder oss til å komme tilbake neste år.
Luis Delcid er et arbeidsjern og en skøyer fra Peña Blanca, Honduras. Han var den første ansatte på tørrmølla San Vicente. Tørrmølla gjør den siste foredlingen av kaffen før den blir eksportert til oss. Luis har 8 barn og 4 ekteskap bak seg, han har også levd livet til fulle i sine yngre dager. Men tok et bevist valg om å endre livstil for 10 år siden. Luis fikk da hjelp av Fidel Paz og San Vicente til å kjøpe gården som i dag heter Flor de la Peña. Nå er Luis pensjonert fra jobben som blant annet lastebilsjåfør på San Vicente. Når Luis ikke jobber på gården er han pastor i kirka, der jobber han med å hjelpe de svakeste i lokalmiljøet.
Etter å ha jobbet i en kaffebedrift i 30 år har Luis store kunnskaper om kaffe, han drar selvsagt også nytte av sitt nære vennskap med sin tidligere arbeidsgiver familien Paz på San Vicente. Luis har etter tiden som lastebilsjåfør også et imponerende nettverk av relasjoner over hele denne delen av Santa Barbara. Santa Barbara regionen har generelt mye å takke San Vicente for når det gjelder utvikling av kvalitet. Men produsentene er også utrolig dyktige til å dele kunnskaper seg imellom.
Blomsten ved steinen
Flor de la Peña (Blomsten ved steinen) ligger på 1600 meter over havet i distriktet las Flores i Santa Barbara, Honduras. Gården har en fin utsikt over lake Yoyoa som er den største innsjøen i Honduras. Jordsmonnet er rikt og vulkansk. Klimaet er på grunn av høydemetre over havet mer subtropisk enn tropisk. Luis dyrker variantene Geisha, Pacamara, Pacas, Catuai og Paraneima på gården. Gården har tidligere vært noe plaget av frost. På grunna av klimaendringene har dette endret seg, og Luis er dermed den eneste bonden vi har møtt som har vært fornøyd med klimaendringene. Isolert sett er jo dette bra for Luis, samtidig er det langt fra en enkel oppgave å drive jordbruk på 1600 meter over havet.
Paraneima
Luis sin kaffe smaker av fersken, stenfrukt, vanilje og sjokolade. Paraneima variantene som vi har kjøpt mest av de siste årene har også en utrolig fin syrestruktur. Kaffen tørkes på eleverte tildekkede tørkebord. Før den blir fraktet ned fra fjellet for å bli ferdig prosessert på Luis sin gamle arbeidsplass San Vicente.
Når jeg møtte Luis i 2016 var produksjonen på 2-3 sekker. Vi har kjøpt kaffe av Luis siden da og har fulgt med på både utviklingen av gården og kvaliteten. Produksjonen ligger nå på omtrentlig 25-30 sekker a 70 kg. Kvaliteten har økt veldig de siste årene og vi gleder oss til fortsettelsen sammen med Luis.
